Christians historie

Vi dro på ordinær ultralyd i uke 20 i Kristiansand, fylt av forventning og spenning over å endelig få vite om vi ventet en gutt eller jente. Da bekreftelsen på at vi ventet en sønn kom, ble vår glede raskt overskygget av bekymring, da legene oppdaget et avvik og henviste oss til Rikshospitalet. Den påfølgende tiden ble en emosjonell berg-og-dal-bane, preget av frykt og usikkerhet, med hyppige turer fra Kristiansand til Oslo for å gjennomføre ultralydundersøkelser, og følge vår lille gutts utvikling i magen.

Da dagen for keisersnittet endelig nærmet seg, var forventningene skyhøye, og vi kunne knapt vente med å møte vår lille prins. Da Christian ble født med planlagt keisersnitt, ble han umiddelbart tatt vekk for å bli intubert, noe som var en del av planen. Etter noen timer fikk Thomas endelig muligheten til å se ham, men det ble klart at han trengte ECMO-behandling på grunn av lav oksygenmetning.

Allerede den første kvelden kom Malin seg opp fra rullestolen for å hilse på Christian, og da åpnet han øynene for henne – vi fikk virkelig kjenne på følelsen av å være foreldre.

Dagene på sykehuset gikk både fort og sakte på samme tid. Det var utfordrende å ikke la seg overvelde av alle tallene og maskinene som var koblet til Christian, men vi følte oss trygge i vissheten om at han ble godt passet på av det dedikerte personalet av sykepleiere og leger som var der for ham. Etter 4 dager gjennomgikk Christian en operasjon for å lukke brokket, mens han fortsatt var tilkoblet ECMO-maskinen. Den 5. dagen ble vi vekket midt på natten av legene som informerte oss om at det hadde oppstått en propp i kretsen til ECMO-maskinen, en risiko vi visste kunne inntreffe, men heldigvis klarte han seg gjennom dette til tross for å være uten støtte i rundt 20 minutter.

Da Christian var 7 dager gammel fikk vi den hjerteskjærende beskjeden fra legene om at den ene lungen hans var så liten at den ikke var forenlig med liv. Den andre, største, var for underutviklet og stiv til å fungere som eneste lunge. Vi ringte våre foreldre, og de var med oss den siste dagen til Christian, og fikk muligheten til å møte barnebarnet sitt og si farvel. Christian sovnet stille inn den 14. november i armene på mammaen sin og ble gravlagt den 23. november 2023.

Til tross for den vanskelige reisen, er vi takknemlige for at vi fikk muligheten til å møte vår lille kriger og gi ham kjærlighet og omsorg i den tiden vi hadde sammen. Små føtter setter dype spor.