ECMO er en hjerte-lungemaskin som kobles til store blodårer i hjerte-lungekretsløpet via plastslanger. Hos barn med CDH brukes maskinen til å avlaste et sviktende hjerte og/eller lunger.
Til tross for at barnet bedøves, intuberes og kobles til respirator, kan det i noen tilfeller allikevel ikke være tilstrekkelig for å sikre overlevelse. Alle barn som fødes med CDH har pulmonal arteriell hypertensjon (PAH). Ved PAH har barnet et forhøyet lungetrykk, noe som gjør at blodet ikke klarer å flyte riktig vei gjennom lungene på grunn av for mye motstand. Dermed kommer det heller ikke oksygenrikt blod rundt i kroppen. Kroppen kan ikke leve uten oksygen, så det haster å gjøre tiltak i slike tilfeller. Hjertet vil forsøke å kompensere ved å pumpe hardere og raskere, og dette vil etter hvert slite på hjertemuskelen som til slutt ikke orker mer. Uten tiltak vil denne situasjonen føre til organsvikt. Medisiner som senker PAH har i mange tilfeller god effekt, og trykket senkes etter kort behandlingstid. Sammen med respirator og nitrogenoksid (NO2) gir det ofte nok avlastning slik at kroppen kan hente seg inn og pasienten stabiliseres. I andre, mer sjeldne tilfeller, er ingen av disse tiltakene nok. Da kan ECMO være livreddende.
Ved å koble ECMO til kroppens store blodårer, kan blodet tas ut av kroppen og inn i maskinen, hvor det tilføres oksygen og varmes opp til en behagelig kroppstemperatur, før det føres tilbake i hjertet. Slik kan blodet sirkulere helt uten at lungene og hjertet behøver å jobbe. Da får kroppen hvile og mulighet til å komme seg slik at pasienten etter hvert kan kobles av igjen og puste selv. Så lenge barnet er koblet til ECMO vil ikke brystkassen heve og senke seg, da lungene og mellomgulvet ikke arbeider. Til sammenligning vil det ved bruk av vanlig respirator tilføres oksygen i lungene, og lungene må fortsatt jobbe, selv om de får hjelp for å lette arbeidet.
Hos voksne og større barn kobles slangene til blodårer i lysken, men hos spedbarn brukes halsårene. Tilkoblingen krever en liten operasjon, og gjøres som regel på en operasjonsstue hvis det er tid til å flytte pasienten, eller inne på intensivavdelingen. Tilkoblingen er ikke uten fare for komplikasjoner, da det er risiko for blødninger når man opererer i store blodkar. Tilkoblingsstedet overvåkes kontinuerlig for tegn til blødning, og nyfødte må holdes i kunstig søvn så lenge ECMO er koblet til, da enhver bevegelse kan forårsake at slangene løsner.
Det er til enhver tid minst tre intensivsykepleiere med spesialkompetanse på ECMO tilstede hos pasienten døgnet rundt, for å registrere endringer i tilstanden. I tillegg kontrolleres ECMO-maskinen kontinuerlig av perfusjonister. Barnet følges opp med daglig lungerøntgen, ultralyd av hjertet, blodprøver med mer. I tillegg tas det ultralyd av hjernen for å se etter tegn til blødninger eller slag. Intensivsykepleierne lyser på de blodfylte slangene med en lommelykt minst en gang i timen, for å se etter avleiringer (fibrin) som kan løsne og forårsake blodpropp. Når det er for mye fibrin i slangene må kretsen byttes ut. For å minske risikoen for koagulering tilføres blodet store mengder blodfortynnende. Dette gjør at barnet under denne tiden har en påført (kunstig) blødersykdom, og enhver rift eller skade på hud eller slimhinner kan forårsake blødninger som er vanskelige å stanse. Det er også økt risiko for sivblødninger rundt alle innganger/porter i kroppen. Man unngår i størst mulig grad å stikke barnet mens det ligger på ECMO. Selv plastre som ikke lenger benyttes lar man ofte være. Det er økt infeksjonsrisiko når kroppen er full av kanyler. Barnet overvåkes nøye med tanke på eventuelle komplikasjoner.
Ved tegn til bedret organfunksjon kan man forsøke å trappe ned på innsatsen fra maskinen. Hvor lenge barnet trenger å ligge på ECMO varierer veldig. Det kan være snakk om fra få dager til flere uker, men som hovedregel er det ikke ønskelig at pasienten ligger lenger enn en uke uten noen form for tegn til bedring. Det betyr ikke at man «trekker ut støpselet» etter 7 dager. Hver pasient er ulik og vurderingen tas av legene i samråd med de pårørende.
ECMO er siste instans når alt annet er utprøvd. Den er ikke uten risiko å bruke og pasienter som ligger lenge på maskinen kan oppleve langvarige eller varige mén. Allikevel redder ECMO årlig mange liv i Norge. Det er ditt valg som forelder hvorvidt du ønsker at ECMO skal benyttes til livredding, hvis det kommer til stykket. De aller fleste vil heldigvis aldri bli stilt ovenfor dette valget, men for noen blir det en realitet. Vi har medlemmer i foreningen med barn som har overlevd takket være ECMO. Vi formidler gjerne kontakt hvis det er ønskelig.